REGINA FORM DESIGN + KUNST
  • HJEM
  • FOTO
  • KUNST
  • MAT
  • KONTAKT
  • OM MEG























​It takes one to know one

Desembersol - Takknemlighet

12/22/2019

0 Comments

 
Picture
Jeg går i byen, solen er oppe. Vent litt. Stopper brått opp. Solen er oppe? Klokken er 12. Ansiktet nå plassert rett imot den. Den varmer. DEN VARMER! Mengder av mennesker strømmer forbi, travelt. Jeg står der, øyene lukket. Lykketårer renner. Tar hendene ut av lommene nå. Tar ned hetten. Står. Nyter. Desembersol.
 
Dere i Nord skjønner. Dere hadde kanskje gjort akkurat det samme. Stått der lenge, som meg. Folk i Berlin er vant med det. Ikke noe stort for dem. Jeg står. Himmel blå.
 
Ordet takknemlighet var et slags fremmedord for meg lenge som ikke passet inn i livet mitt. Har jeg så mye å være takknemlig for, jeg, som ikke har, eller er noe var min første tanke. Jeg har vært et offer – lenge. Som det ofret var jeg på en måte programmert på å se det som manglet i livet mitt, uten å være klar over det. Stakkars meg! 
 
Hvordan har det gått med deg spurte jeg en venninne etter vi ikke hadde møtt hverandre på lenge. «Greit nok, men ikke særlig bra». Også legger hun til: «Jeg har vært dårlig å takke i det siste». «Ah ha, sier du det? Hva mener du»? spør jeg. «Jo flinkere jeg er med å takke for det jeg har og det som er, jo bedre går det med meg og livet mitt». «Ja vel», meg. En annen venninne bruker en perlekjede med over 100 perler hun jobber seg langs hver gang hun takker før hun står opp på morgenen og før hun sovner. Så mange? «Er det ikke vanskelig med så mange»? spør jeg. «No problem» sa hun: Du begynner et sted f.eks. kropp (jobber uten ferie hele livet rundt forresten), celler, blod, organer, bein, muskler, hud, øyne, ...you name it..... hus, mat, varmt vann i kranen, rent drikkevann, dusj, .... Når du først begynner, leder det deg automatisk videre til det neste sa hun.
 
Jeg går ned på U-Bahn stasjonen. Fortsatt et stort smil når jeg, selv om jeg har akkurat mistet U-Bahnen min, leser på tavla at neste tog kommer om 2 minutter og neste etter det igjen om 7 minutter (hver 5. minutt døgnet rundt!!!!!). Jeg venter på perrongen og hører en samtale en ung kvinne har med sin kjæreste på mobil. «Her er det helt kaos med U-Bahn som ikke kommer som den skulle». «Are you kidding»? Jeg ser at dere nordpå igjen er enig med meg og forstår at ansiktuttrykket mitt skiftet til et stor spørsmålstegn av forundring.
 
En artig anekdote fra Nordskot da hurtigbåten havarerte rett utenfor leia. Ingen ble skadet og folk ble hentet i land på Nordskot. En dame som skulle komme seg videre spurte en av de lokale om når neste buss gikk. Svaret: 19. august, når skolen har startet opp igjen. 
 
Amerika-Gedenkbibliothek er ikke bare bøkenes mekka, men også et populært arbeidssted for mange, unge som gamle. Utallige plasser tilgjengelig som fylles opp fort når dørene åpnes kl. 10. Et godt sted, lyst og varmt. Et sted som også åpner sine dører til folk som trenger å varme kroppen sin, trenger hvile etter en kald natt ute og det blir en del snorkelyder. Hvor glad jeg er at det er ikke meg som kommer pga. varmen. Jeg puster lettet ut for å være i mine egne sko istedenfor deres.
 
 
Det ser ut som at vi blir vant til alt som er rundt oss og ikke ser verdiene i det. Vi våkner på morgenen, og alt vi gjør til dagens slutt kan være et uoppnåelig drømmescenario for mange som ikke er så heldige som oss. Sånn går nå livet og plutselig våkner vi brått og skjønner ofte først hva vi har mistet når det er for sent.
 
Er glasset halvt fylt eller halvt tom er kanskje det det handler om. Jeg tror at livet bøyer seg etter hvordan vi ser på akkurat dette glasset på. Jeg har erfart at jeg får mer av det jeg er opptatt med innvendig. Ser du på det du har/er med takknemlighet vil det gode for deg vokse og omvendt. 
 
Den tiden jeg bodde i Tyrkia så jeg veldig spottende på været i Tyskland som jeg på denne tiden så som helt forferdelig dårlig. Å leve nordenfor polarsirkelen har vært et bra «kontrastprogram» i forhold til det. 
 
Noen der ute synes kanskje det hørtes helt latterlig ut, det med takking. Greit nok. Ikke vær redd. Jeg skal ikke prøve å overtale deg. Neida, gjør det eller ikke gjør det. Men vet at alle rundt deg får med seg hvilken del av glasset du befinner deg på; dvs. du sprer enten god eller dårlig stemning rundt deg. 

God Jul og Godt Nytt år alle dere <3
 
 
***
 

Dezembersonne
 
Ich bin in der Stadt, die Sonne scheint. Warte mal. Stoppe abrupt. Die Sonne scheint?! Es ist 12 Uhr. Die Sonne scheint auf mein Gesicht. Sie wärmt. WÄRMT! Menschenmassen eilen beschäftigt vorbei. Ich stehe da, Augen geschlossen. Glückstränen fließen. Nehme jetzt die Hände aus den Taschen. Runter mit der Kapuze. Stehe da. Genieße. Dezembersonne.
 
Ihr im Norden versteht was ich meine. Hättet vielleicht genauso reagiert. Angewurzelt dagestanden, wie ich. Die Berliner sind daran gewöhnt. Nichts außergewöhnliches für sie. Ich stehe da. Blauer Himmel.
 
Das Wort Dankbarkeit war für mich lange ein Fremdwort, das nicht in mein Leben passte. Wofür kann ich dankbar sein, ich, die nicht ist oder nicht hat war mein erster Gedanke. Ich war lange Zeit ein Opfer. Als Opfer, war ich irgendwie darauf programmiert nur zu sehen, was in meinem Leben fehlte, ohne es zu merken. Ich armes Ding!
 
„Wie geht es dir“? Fragte ich eine Freundin, nachdem wir uns lange nicht mehr getroffen hatten. "Okay, aber nicht sehr gut". Sie fügt hinzu: "Ich war in letzter Zeit zu wenig dankbar." Ah ha? „Was meinst du damit“? frage ich. "Je mehr ich danke für das, was ich habe und was ist, desto besser funktioniert mein Leben." "Interessant" ich. Eine andere Freundin benutzt eine Perlenkette mit über 100 Perlen, an der sie sich entlangarbeitet, wenn sie dankt und das bevor sie morgens aufsteht und bevor sie einschläft. „So viele, ist das nicht schwer mit so vielen"? fragte ich. "Kein Problem" sagte sie: Du fängst irgendwo an: z. B. Körper (der übrigens das ganze Leben ohne Urlaub arbeitet), Zellen, Blut, Organe, Knochen, Muskeln, Haut, Augen, ... You name it ... Haus, Essen, heißes Leitungswasser, sauberes Trinkwasser, Dusche, .... Wenn du erst mal angefangen hast, führt es dich automatisch zum nächsten, sagte sie.
 
Ich gehe zur U-Bahn Station. Immer noch ein Lächeln auf den Lippen, wenn ich, obwohl ich gerade meine U-Bahn verpasst habe, an der Tafel lese, dass der nächste Zug in 2 Minuten und der danach in 7 Minuten eintreffen wird (alle 5 Minuten rund um die Uhr !!!!!). Während ich warte, höre ich ein Gespräch, das eine junge Frau mit ihrem Freund mit dem Handy führt. "Hier ist das totale Chaos keine U-Bahn kommt". "Machst du Witze?" Ich sehe, dass ihr aus dem Norden mich wieder verstehst, warum sich mein Gesichtsausdruck jetzt in ein großes Fragezeichen verwandelt.
 
Eine lustige Anekdote von Nordskot, als das Schnellboot vor einigen Jahren mitten im Sommer direkt vor der Küste havarierte. Es wurde niemand verletzt und alle wurden an Land gebracht. Eine Dame fragte einen der Einheimischen nach dem nächsten Bus. Die Antwort: 19. August, wenn die Schule wieder angefangen hat ;)
 
Die Amerika Gedenkbibliothek ist nicht nur das Mekka für Bücher, sondern auch ein beliebter Arbeitsplatz für jung und alt. Es stehen unzählige Plätze zur Verfügung, die sich schnell füllen, wenn die Türen um 10 Uhr öffnen. Ein guter Ort, hell und warm. Ein Ort, der sich auch für Menschen öffnet die sich nach einer kalten Nacht aufwärmen müssen. Schnarchlaute sind da keine Seltenheit. Ich atme erleichtert aus und bin sehr froh in meinen eigenen Schuhen zu stecken, und nicht in ihren.
 
Es sieht so aus, als ob wir uns an alles um uns herum im laufe der Zeit gewöhnt haben und als selbstverständlich ansehen. Wir wachen morgens auf und alles, was wir bis zum Ende des Tages tun, kann für viele, die nicht so viel Glück haben wie wir, ein unerreichbares Traumszenario sein. So geht das Leben und plötzlich wachen wir abrupt auf und merken oft, was wir verloren haben. Doch oft zu spät.
 
Ist das Glas halb voll oder halb leer. Ich denke, das Leben hängt davon ab, aus welchem Winkel wir dieses Glas betrachten. Ich habe erfahren, dass ich mehr von dem bekomme, was mich innerlich beschäftigt. Wenn du dir dankbar ansiehst, was ist, wächst das Gute für dich und umgekehrt.
 
Als ich in der Türkei lebte, war das deutsche Wetter in meinen Augen eine totale Katastrophe, was ich, nicht zu selten, auch lautstark verspottet habe. Das Leben nördlich des Polarkreises war im Vergleich dazu ein gutes „Kontrastprogramm“.
 
Vielleicht ist es für viele von Euch ein lächerliche Sache, das mit dem Danken. Keine Panik. Ich werde nicht versuchen, jemanden zu überreden. Mach es oder nicht. Aber sei Dir klar darüber, dass du mit deiner halbvolles- oder halbleeres-Glas-Strategie deine Umwelt beeinflusst, indem du entweder gute oder schlechte Laune verbreitest.

Frohe Weihnachten und ein gutes neues Jahr euch allen <3
0 Comments



Leave a Reply.

    Author

    On my way to happiness.

    Archives

    December 2019
    November 2019

    Categories

    All

    RSS Feed

Website by V design AS
  • HJEM
  • FOTO
  • KUNST
  • MAT
  • KONTAKT
  • OM MEG