Jeg har vært gjennom en lang periode med utslitthet «de luxe» og svimmelhet. Det begynte i 2005, og nå i slutten av 2019 er poweren tilbake. De første 10 årene var et helvete rett og slett. Da det startet hadde jeg ingen anelse om hva det handlet om. Jeg var livredd.
Noe måtte gjøres. Men hva? Det var da jeg dro til Norge. Skulle bare komme til meg selv og bli i noen uker tenkte jeg (ha ha). Men jeg dro ikke. Det har gått 14 år. Jeg fant ut av det. Måtte grave. Erfarte at det meste jeg trodde på falt sammen. Synes du det høres skummelt ut? Det skjønner jeg, men det artige er at sannheten jeg fant ut har kun det gode med seg for meg. I denne prosessen har jeg skilt meg og giftet meg på nytt. Jeg har studert det jeg virkelig synes er gøy å holde på med. Kanskje du lurer på hvor jeg hentet energien fra til f. Eks. å studere. Svaret er: Jeg glemte alt rundt meg når jeg holdt på med det jeg elsket. Ellers hadde jeg kanskje blitt gal. I tillegg hadde jeg Mr. Superman alltid ved siden av meg. Jeg påstår at når du går på stien din blir også livet ditt bra. Det er ikke til å unngå. Det bare er sånn. Det hadde som konsekvens at jeg kvittet meg med det som hindret meg. Og nå sier du igjen: Dette er skummelt! Jeg skjønner det. Men til slutt blir alt bra. Det ble det for meg og hvorfor skulle det ikke gjelder deg også? Kanskje er det noen der ute som har mistet troen? Kanskje er det noen der ute som trenger å vite at det er flere som sliter? Kanskje er det noen der ute som er dødssliten og ikke skjønner hva som skjer? For det er ikke tilfeldigheten som i mitt tilfelle hadde vagt ut akkurat meg. Det er ikke noe hokuspokus og svart magi. Det er ærlig og beinhart arbeid med seg selv. Og jeg hadde sikkert ikke gjort noe av det hvis jeg hadde det bare bra. Jeg fant etter hvert inngangen til reisen inn i meg selv. Svarene var ikke «der ute» som jeg først trodde. Men hva betyr det vil mange si? Jeg skal dele mine erfaringer med dere steg for steg. Ikke forvent en kronologisk oppramsing og gjennomgang. Dagens inspirasjon og tema som er aktuelt vil nok være ledetråden her. For meg tok det lang tid å bli kjent med meg selv. Jeg måtte først finne ut hvem jeg var. For det jeg trodde om meg selv, var med på å ødelegge livet mitt. Jeg er ikke pedagog og livets spesialist, men kanskje jeg kan hjelpe noen med det jeg har funnet ut. Om dere vil er dere hjertelig velkommen til et innblikk til min verste periode i livet som ble til billetten til lykken.
2 Comments
|
AuthorOn my way to happiness. ArchivesCategories |