REGINA FORM DESIGN + KUNST
  • Grafisk design
  • MAT
  • Service undervisning
  • KUNST
  • FOTO
  • KONTAKT























​It takes one to know one

Skyld

12/1/2019

1 Comment

 
​Ideen om å skive blogg ble vekket spontant da jeg nylig leste om en kvinne med kronisk sykdom. En sykdom ingen kunne se utenfra, og det daglige slitet i årevis uten at hun snakket åpent om det. Kanskje det også handler om å tørre å vise svakhet, at man ikke har energi som andre, at hver dag er annerledes, planlegging blir vanskelig osv...? Spørsmål som: Er du hjemme i dag og ikke på jobb?
 
Tema i dag er skyld. En form for skyld som er selvpålagt. Det finnes mange.
 
Barn kan føle seg skyldig når mamma eller pappa sliter, krangler, er i dårlig form – lenge. Kanskje foreldrene sier et eller annet en gang i forbifarten som f. eks.: «Det hadde vært bra med snille barn». Selv uten dette uttalte ønsket fra foreldrene, har barn lett for å ta ansvar for foreldrenes lykke og ulykke. Barnet vil antageligvis ikke snakke om det, fordi som jeg har opplevd det, foregikk dette ubevist. For noen barn vises det kanskje i adferd på skolen, eller de bli «vanskelige» på en eller annen måte. Jeg bar dette «oppdraget» skjult i hjertet, som ble bevart, varte, slapp aldri og ble til en sti...
 
Det utrolige som jeg har opplevd, er at dette systemet ble tatt med videre i mitt voksne liv. Ble til et selvpålagt ansvar for menneskene rundt meg, kolleger, venner, partner osv. (samme rollespill, forskjellige personer) å prøve å gjøre dem lykkelige. Alltid alle andre først. Da burde alarmen gått. Kanskje det er flere der ute som holder på med å hjelpe andre uten å ha tatt på seg sin egen oksygenmasken først. Fundamentet som i dette tilfelle er bygd på skyld tømmer deg. Det foregår helt ubevist. Når du har gjort det lenge nok kan en kronisk sykdom eller noe annet plageri oppstå. Og du tror du har et fint liv, og hvorfor har jeg fått ditt eller datt? Kroppen er vår venn. Det er den som har trykket på alarmknappen. Den vil ikke mer, kan ikke mer. Men har vi skjønt det? Kanskje ikke enda. Vi smører på med krem eller tar medisinen som vi håper på vil hjelpe oss.
 
Kanskje vi klager over at vi alltid  stiller opp for ALLE, og hvem stiller opp for oss, lurer vi på? Svaret er: Du har ansvar for ditt beste, du er sjef i ditt liv. Hvis ikke du tar vare på deg selv, hvorfor skal de andre gjøre det? 
La oss slutte med å prøve å hjelpe hele verden, ved å sette oss  selv på første rad. 
La oss slutte med å forvente at verden skal bli snillere mot oss, men begynne med å være snill med oss selv. I dag!
 
Jeg tok ansvar og så at det var jeg som valgte skylden. Ingen har fortalt meg å leve på denne måten, denne skylden var en illusjon. Den finnes ikke! I første øyeblikk bra kjipt å se hvor ødeleggende jeg var mot meg selv. Venn deg til tanken om at vi saboterer oss selv. Ofte. Det er det vi gjør.
 
Over til super duper gode nyheten: Vi kan når som helst slutte med det. Yippie :-D.
 
Først veldig happy over at det hemmelige 007-oppdraget er avslørt, og så kom neste veikryss: Hva vil jeg egentlig? Hva skal jeg si ja til og hva skal jeg si nei til? Usikkerhet. Ikke vant til å velge gjennom egen brille, vite hva som er best for meg. Tja...? Hør her: ikke få panikk. Dette fant jeg ut av litt etter litt. Stikk ut nesen etter det som gjør deg glad og det du liker å holde på med/gjøre. Er det lov?? Jaaaaa :-D. Vær snill med deg selv og vær tålmodig. En ting er sikkert: DU ER IKKE ALENE MED DET. Vi er mange i samme båten. På veien til å bli en lykkeligere utgave av oss selv. På veien til å bli autentisk og fri. Hopp på toget nå, du også. 
 
***
 
Die Idee des Bloggens wurde spontan geweckt, als ich kürzlich von einer Frau mit chronischer Krankheit las. Eine Krankheit, die niemand von außen sehen konnte, und die täglichen Kämpfe seit Jahren, ohne dass sie offen darüber sprach. Vielleicht geht es auch darum, Schwäche zu zeigen, dass man nicht so viel Energie hat wie andere, dass jeder Tag anders ist, Planung schwierig wird und so weiter ...? Fragen wie: Bist du heute zu Hause und nicht auf der Arbeit?
 
Das Thema heute ist Schuld. Eine Form der Schuld, die man sich selbst auferlegt. Da gibt es viele.
 
Kinder können sich schuldig fühlen, wenn Mama oder Papa kämpfen, streiten, in schlechter Verfassung sind – über lange Zeit. Vielleicht sagen die Eltern irgendwann im Vorbeigehen: "Es wäre gut mit liebe Kindern zu haben". Auch ohne diesen ausdrücklichen Wunsch der Eltern können Kinder leicht Verantwortung für das Glück und Unglück ihrer Eltern übernehmen. Das Kind wird wahrscheinlich nicht darüber sprechen, denn wie ich es erlebt habe, geschah dies unbewusst. Bei einigen Kindern treten Schwierigkeiten in der Schule auf oder sie werden auf irgendeine Weise "schwierig". Ich trug diese in meinem Herzen verborgene "Mission", bewahrte sie, hielt daran fest, und das wurde zu meinem Weg ...
 
Das Erstaunliche, das ich erlebt habe, ist, dass dieses System in meinem Erwachsenenleben enthalten war. Wurde zu einer selbst auferlegte Verantwortung für die Menschen um mich herum, Kollegen, Freunde, Partner usw. (gleiche Rollen, verschiedene Menschen), mit dem Versuch, sie glücklich zu machen. Immer alle anderen zuerst. Der Alarm hätte losgehen müssen. Vielleicht gibt es viele, die anderen helfen, ohne zuerst ihre eigene Sauerstoffmaske aufzusetzen. Das Fundament, das in diesem Fall auf Schuld beruht, leert Sie. Es bleibt völlig unbewusst. Sobald Du  es lange genug getan hast, kann eine chronische Krankheit oder ein anderes Leiden auftreten. Und du denkst, du hast ein gutes Leben, und warum habe ich dieses und jenes Leiden? Der Körper ist unser Freund. Es ist derjenige, der den Alarmknopf gedrückt hat. Es will nicht mehr, kann nicht mehr. Aber haben wir das erkannt? Vielleicht noch nicht. Wir tragen Creme auf oder nehmen das Medikament, von dem wir hoffen, dass es uns hilft.
 
Vielleicht beschweren wir uns, dass wir immer für ALLE das sind, und wer steht für uns ein, fragen wir uns? Die Antwort lautet: Sie sind für Ihr Bestes verantwortlich, Sie sind der Boss Ihres Lebens. Wenn Sie nicht auf sich selbst aufpassen, warum sollten es die anderen tun?
Hören wir auf, der ganzen Welt zu helfen, indem wir uns an die erste Stelle setzen.
Hören wir auf zu erwarten, dass die Welt freundlicher zu uns ist, und beginnen wir damit, freundlich zu uns selbst zu sein. Heute!
 
Ich übernahm die Verantwortung und sah ein, dass ich die Schuld wählte hatte. Niemand hat mir gesagt, ich solle so leben, diese Schuld war eine Illusion. Sie existiert nicht! Auf den ersten Blick erschreckend zu sehen, wie zerstörend ich für mich selbst war. Gewöhnen Sie sich an die Vorstellung, dass wir uns selbst sabotieren. Häufig. Das machen wir.
 
Die super duper Nachricht: Wir können jederzeit damit aufhören. Yippie :-D.
 
Sehr froh, dass die geheime 007-Mission enthüllt war, kam die nächste Kreuzung: Was will ich denn? Zu was soll ich mit Ja sagen und was soll ich mit Nein sagen? Unsicherheit. Ich bin es nicht gewohnt, durch meine eigene Brille zu wählen und zu wissen, was für mich am besten ist. Nun ...? Hör mal her: keine Panik. Das habe ich nach und nach herausgefunden. Streck deine Nase in die Richtung das was Dich glücklich macht und was du gerne tust. Darf ich das? Jaaaaa :-D. Bitte sei nett zu dir und sei geduldig. Eines ist sicher: DU BIST NICHT ALLEIN. Wir sitzen alle im selben Boot. Auf dem Weg zu einer glücklicheren Version von uns selbst. Auf dem Weg zu Authentizität und Freiheit. Spring jetzt auf den Zug, du auch.
1 Comment
Astri Valberg link
12/1/2019 08:26:24 pm

Så bra at du skriver dette Regina! Jeg har akkurat lest ei bok av den ungarsk/canadiske legen Gabor Mate. " Når kroppen sier Nei" Han går i dybden med det du skriver om. Hvordan tanke- og følelsesmønstre fra barndommen fortsetter å styre oss. Det kommer også ny forskning om PNEI Psyko-Neuro- Endocrin-Immunologien. Selv fikk jeg forrige dagen en Aha opplevelse. Hvordan det som skjedde i mitt liv da jeg var 7-8 år skapte en fobi på relasjoner. Endelig er det avslørt! Jeg ser fram til ditt neste innlegg😊👍

Reply



Leave a Reply.

    Author

    On my way to happiness.

    Archives

    December 2019
    November 2019

    Categories

    All

    RSS Feed

Website by V design AS
  • Grafisk design
  • MAT
  • Service undervisning
  • KUNST
  • FOTO
  • KONTAKT